Mange kjente Harald igjen på sveisen. Den var striglet og lå på samme vis, alltid, om ikke vinden tok tak. Så lenge Harald hadde lappen var han ofte å se på SF-kamper, på travbanen og på Framnessenteret. Han var også fast inventar sammen med andre godt voksne guttær, i kaffekroken på Meny Hasle.

I sine yngre dager tok Harald gjerne en svingom med sin Ellinor Olsen, sang av hjertens lyst etter Ole Ivars eller nynnet rundt både når det passet seg og ikke.

Harald kom opprinnelig fra Freberg, en gård mellom Helgerød og Gokstadhaugen. Der vokste han opp som eneste sønn av Berti og Haakon Hvatum. Harald var veldig opptatt av å fortelle om slekta si. Han var stolt av sine kusiner, fettere og deres familier. Han hadde et langt arbeidsliv. Først jobbet Harald hjemme på gården og etter hvert ved Jahres og Pronova. Der kjørte han truck til han gikk av med pensjon.

I over 40 år bodde Harald i Solløkkasvingen på Solløkka. Han var glad i plassen og satt alltid ute i sola når det var godt vær. Der slo han av en prat med naboer og andre som gikk turer forbi.

En maimorgen for to år siden, var han ikke å se på uteplassen. Han ble funnet på gulvet i stua av en dyktig frivillig som kjørte ut middager fra Framnessenteret. Naboen ble varslet og så ble det tur med ambulanse til Sykehuset i Vestfold. Harald hadde hatt slag.

Det skulle blitt mange gode år på Soltoppen ved Soletunet i Stokke, der Harald fikk hjelp, etter at han ble delvis lam i den ene siden og endte i rullestol. Han trivdes med å ha folk rundt seg til enhver tid og fikk godt stell. Men pandemien nådde til slutt også Harald. Han ble raskt dårlig. Trolig fikk han også lungebetennelse. Det ble vanskelig å trekke pusten og behandlingen han fikk hjalp ikke.

Harald døde 21. mars etter kun syv dagers sykeleie. Da var det datter til avdøde samboer Ellinor Olsen, Wigdis og hennes mann Fred Aage Bjerkaas som satt sammen med ham. Det er en trøst å vite at Harald hadde det godt de siste to årene og at han ikke var alene de siste timene av livet.

Harald skulle feiret 78 år 10. juli. Vi lyser fred over hans minne.

På vegne av gjengen som regnet oss som Haralds nærmeste familie både i hverdag og fest. Elle Marie Bjerkaas Buckthorpe (fadderbarn), Wigdis og Fred Aage Bjerkaas, Michael og Michelle med alle sine.

Skrevet av Vibeke Bjerkaas