Meglerhuset er torsdag morgen ute med sin siste markedsrapport, Økonomiske utsikter. Der skriver de at smerten vil avta for husholdningene.
– Det er oppdemmet sparing fra pandemien som har holdt liv i forbruket.
DNB skriver videre at lønnsveksten forblir høyere enn vanlig, og i kombinasjon med lavere prisvekst gir det oppgang i både reallønn og disponible inntekter etter flere tunge år.
Rentene har økt kraftig de siste årene. Dette tror Petter Stordalen om 2024.
Der skriver de også at rentene i inn- og utland nå er på sine høyeste nivåer på 15 år.
Det er et resultat av inflasjonsbølgen under pandemien.
– Bølgen viste seg å bli både høyere og drygere enn forventet, men gjennom fjoråret tiltok fallet i
DNB venter at nedgangen i
Rentedommen: – Det blir kutt, men færre enn mange håper
Rentekutt til sommeren
Norges Bank hevet styringsrenten til 4,50 prosent i desember i fjor, og varslet da at renten ville bli liggende på det nivået en stund fremover. Da la de også fram en renteprognose, som viste at sannsynligheten for at renten blir satt ned i tredje kvartal øker.
– Vi mener dagens nivå på styringsrenten virker dempende på både inflasjon og den økonomiske aktiviteten. Ettersom prisstigningen avtar, dempes behovet for en stram pengepolitikk, og renten kan settes ned.
DNB venter at Norges Bank vil starte med en serie rentekutt i september i år, og at de vil kutte renten på annethvert møte etter det. De tror kuttene vil fortsette fram til styringsrenten når 3,25 prosent ved utgangen av 2025.
De tror Norges Bank vil holde renten på det nivået. Det er litt høyere enn noen av handelspartnerne, som de mener vil bidra til at inflasjonen vil kunne avta videre.
Inflasjonsmål på to prosent
Når prisstigningen er høy over tid, har den en tendens til å «bite seg fast» og bli selvforsterkende. I ekstreme tilfeller kan en selvforsterkende spiral av pris- og lønnsvekst føre til hyperinflasjon. Da stiger prisene veldig mye på kort tid, og verste fall kan tilliten til at penger har verdi bli helt borte.
Når inflasjonen er høy, har den samtidig en tendens til å variere mye. Det gir stor usikkerhet om prisutviklingen fremover. Når både husholdninger og bedrifter blir usikre på fremtidige inntekter og utgifter blir fornuftig økonomisk planlegging vanskeligere.
Nøyaktig hvilket nivå på inflasjonen som er passe, finnes det ikke noe fasitsvar på.
Norge og flere andre land har valgt å sikte mot en inflasjon på to prosent per år over tid.
DNB mener markedet har gått for langt i å
– Markedene priser i skrivende stund fullt inn et rentekutt i juni, med en viss sannsynlighet for at det kan skje tidligere.
Før rentemøtet i desember hadde markedenes renteforventninger avtatt. Kronen hadde svekket seg, og var svakere enn Norges Bank hadde lagt til grunn. Flere nøkkeltall som påvirker renten førte til at DNB mente at det var mest sannsynlig at Norges Bank ville holde renten i ro.
– Vi tok feil. Norges Bank hevet renten med 25
Får du bedre eller dårligere råd i 2024. Dette sier banktopper og politikere.
Motvind for krona
Oppgangen i kronekursen kom først og fremst som en følge av at kronen hadde svekket seg mer enn Norges Bank hadde anslått tidligere.
– Kronesvekkelsen gjennom våren var også en viktig årsak til at renten ble satt opp med 50 basispunkter i juni og økte videre i august og september.
Norges Bank har ikke noen målsettinger knyttet til utviklingen i kronen, men kronen har effekter på både inflasjon og sysselsetting. En svakere krone bidrar til økt inflasjon, blant annet gjennom økte importpriser og økt lønnsvekst.
– Økt rente vil normalt bidra til en sterkere krone enn dersom renten blir holdt i ro, som demper inflasjonsimpulsene.
Etter at vårens kronesvekkelse ble reversert over sommeren svekket kronen seg igjen gjennom høsten.
– Stadig høyere renter globalt fulgt i kjølvannet av at veksttakten holdt seg oppe, og bidro til svakere
På tampen av året styrket imidlertid kronen seg mye på kort tid, etter at Norges Bank noe overraskende hevet styringsrenten, samtidig som sentralbanken i USA, Federal Reserve, signaliserte at rentetoppen var nådd.
– Dette sammenfalt med at Norges Bank avsluttet sine daglige valutakjøp i desember. På nyåret har imidlertid kronestyrkingen stagnert, og den
Gladnyhet: Venter rentekutt tidligere enn antatt
Ikke langt unna langsiktig nivå
DNB mener fortsatt at kronekursen ikke er altfor langt unna det de mener er et langsiktig nivå.
– Trekk ved norsk økonomi trekker i retning av en gradvis kronesvekkelse fremover.
I det korte bildet skyldes dette høyere utenlandske renter og svakt risikosentiment, mens det lenger ut i tid ifølge DNB tilsier en videre svekkelse grunnet strukturelle faktorer.
På 12 måneders sikt tror de at en euro vil handle nær 12 norske kroner.
I markedsrapporten står det videre at kostnadsnivået i norsk økonomi over tid har steget mer enn hos våre handelspartnere.
– Kronesvekkelsen har dermed bidratt til å opprettholde tapet av kostnadsmessig konkurranseevne som følger av høy pris- og kostnadsvekst.
Dagens 30-åringer bør være misfornøyde
Tror oljeprisen skal opp
DNB legger til grunn en gradvis oppgang i oljeprisen fra dagens nivå nær 78 dollar fatet til nærmere 85 dollar fatet i andre halvår i år.
– Samtidig er utsiktene for oljemarkedet mer usikre enn på lenge. Selv om vi venter at Opec vil klare å balansere markedet med sine produksjonskutt, er det en ikke ubetydelig sannsynlighet for at balansen i oljemarkedet blir for svak.
Det tror kan føre til at oljegrupperingen Opecs fokus endres fra prisnivå til å opprettholde markedsandel.
– Det vil i så fall kunne medføre et betydelig fall i oljeprisen, ned mot 50 dollar fatet. Et slikt oljeprisfall vil isolert være en negativ faktor for kronen.
Oljeprisfall av denne typen har variert kroneutslagene. Mange ganger har det betydd svakere krone, andre ganger har faktorer som bekymring rundt europeiske statsfinanser eller økte rentedifferanser bidratt til at de samlede kronekursutslagene har blitt mindre.